Det er lenge siden vi har hatt en så langvarig kuldeperiode som vi har hatt denne vinteren. Heldigvis har de fleste av oss det godt og varmt innendørs når termometeret oppfører seg annerledes enn vi liker. Ikke bare hjemme, men også på hytta har vi varmekabler, badstue og elektriske innretninger som hører til i vår moderne tid. I år har nok dét vært ekstra kjærkomment for de vinterferierende. Men selv om vi bruker mye strøm i vinterfjellet, er det liten entusiasme til at ruvende kraftledninger skal forstyrre den flotte utsikten til billedskjønn natur fra hyttevinduet.
Dette er et enkelt og godt bilde som forklarer noe av den strømkrisen med tilhørende prishopp som særlig Midt- og Nord-Norge nå opplever. Selv om vi samlet sett kan ha en god kraftproduksjon her i landet, finnes det ikke et tilfredsstillende nett som kan overføre nok elektrisitet fra en landsdel til en annen. Det finnes mange planer om utbygging. Statnett alene har prosjekter for flere titalls milliarder kroner. Når linjenettet likevel ikke bygges ut, skyldes det dragkamp mellom ulike interesser. De færreste hilser master og kraftledninger velkommen hos seg.
For noen uker siden sa energiminister Terje Riis-Johansen at det vil være behov for utbygginger av linjenettet som innebærer upopulære naturinngrep. Den analysen er ikke vanskelig å slutte seg til. Men foreløpig har ingen maktet å gjøre slike beslutninger. Det spørs om alle i den rødgrønne leiren er klare til å stille seg bak energiministerens utålmodige utbyggingsiver. I sannhetens navn må det sies at dårlig linjenett ikke er hele
forklaringen på de siste ukenes skyhøye strømpriser. I Norden har vi et felles kraftmarked. Når svenskene har redusert sin egen kapasitet med 40 prosent for å gjøre nødvendig vedlikehold ved atomkraftverkene i en periode med streng vinterkulde og ekstra stor etterspørsel etter elektrisk kraft, påvirker det selvsagt prisen i de landsdelene som er knyttet til det svenske linjenettet. Om ikke mange dagene vil de svenske kraftverkene være i normal drift. Da blir tilgangen på strøm igjen bedre, og prisene vil synke. I den rødgrønne regjeringens politiske plattform heter det at man vil arbeide for en felles nettleie i hele landet. Dette kan ikke la seg gjennomføre før overføringskapasiteten mellom landsdelene er kraftig forbedret. Og selv om beslutningen skulle bli gjort nå, vil det ta flere år før utbyggingene er gjennomført. Derfor må vi regne med at tilløp til strømkriser og skyhøye priser fortsatt vil bli en jevnlig foreteelse i mange år framover. Og når kulda forhåpentligvis snart slipper grepet om forfrosne nordmenn, er det på tide å bekymre seg om snøsmeltingen kommer i gang tidsnok til å fylle opp kraftverkenes nedtappede vannmagasiner.

Nils M. Tidemann, redaktør