Det er ikke riktig at den reviderte avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, er mer av det som ikke virker. Det er snarere tvert om. Den nye avtalen vektlegger sterkere enn den gamle de elementene i IA-arbeidet som man vet virker. Man vet at mer bruk av graderte sykemeldinger virker, og at sterkere satsing på å forebyggeskader og sykdom gir resultater. Man vet at både det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet har betydning. LO-leder Roar Flåthen har derfor rett når han sier at den største utfordringen nå er at avtalen følges opp i virksomhetene og at flere slutter seg til.Det finnes en mengde gode eksempler på at virksomheter som aktivt har tatt i bruk de virkemidlene som de gamle IA-avtalene beskriver, har oppnådd gode resultater. Men det er også mange eksempler på virksomheter som bare er IA-bedrifter på papiret og som ikke har lagt særlig mye vekt på å oppfylle forpliktelsene. Graderte sykemeldinger er et slikt eksempel. Tiltaket er ikke nytt. Men da det ble innført, virket det. Færre forsvant helt ut av arbeidslivet. Det er jo langtidsfraværet som er problemet, ikke de korte «tredagersene». Det finnes to hovedkategorier langtidssyke, de med lettere psykiske diagnoser og de med muskel- og skjelettplager.
Det er ikke uten videre gitt at en med dårlig rygg ikke har arbeidsevne, selv om den jobben vedkommende er sykemeldt fra, besto av tunge løft. Det er heller ikke sikkert at en som sliter med psykiske plager har det best ved å være helt borte fra arbeidsplassen. Alt for mange av dem med lange sykemeldinger, forsvinner over i varig
uføretrygd også fordi de mister kontakten med arbeidsplassen. Den reviderte avtalen forplikter partene til bedre oppfølging av sykemeldte ansatte. Og den setter inn tiltak som skal hjelpe leger til å sykemelde «riktig».
Noen rammer har ligget fast for forhandlerne: Det skal fremdeles være full lønn under sykdom, og arbeidsgivernes økonomiske forpliktelser skal ikke økes. Det er fornuftig å kvalitetssikre regnestykkene før det gjøres endringer i loven. Men det er neppe noen tvil om at kombinasjonen av økonomisk pisk og gulrot må til for at både ledelse og ansatte virkelig skal legge seg i selen for å nå målet – å få sykefraværet ned.

Nils M. Tidemann, redaktør